Kroppens østrogen har en positiv effekt på hjerte-/karsystemet, spesielt ettersom det hjelper til å kontrollere kolesterolnivået.
Synkende østrogennivåer i overgangsalderen gjør at kvinner kan bli mer utsatt for hjertesykdommer. Når østrogennivået synker kan kvinner få høyere kolesterol, spesielt av den "farlige" typen, LDL (lavdensitets lipoprotein). Det betyr at det er større sjanse for å bygge opp fettdepoter i arteriene, og dermed redusere blodgjennomstrømningen til hjertet.
På samme måte som fytoøstrogener etterligner også isoflavoner av soya til en viss grad effekten av menneskelig østrogen, og forskning har vist at begge disse kan ha en positiv effekt på hjertet.
I Nutri5
® er imidlertid kombinasjonen av soyaproteiner, soyafosfolipider og soyafiber samt naturlige isoflavoner fra soyakjerner og protein med å redusere både det totale og LDL-kolesterolet.
Syv uavhengige, dobbeltblinde placebokontrollerte kliniske studier av Nutri5
® viser klart og tydelig denne effekten.
Referanser og lenker til disse studiene finnes nedenfor. Her er imidlertid en kort oppsummeringe av de viktigste oppdagelsene:
En eller to poser Nutri5
® per dag kan redusere både det totale og det "farlige" LDL-kolesterolet
1. Jo høyere kolesterol i utgangspunktet, jo større reduksjon kan man oppnå med Nutri5
®.
Nutri5
® bidrar til betydelig lavere kolesterol hos pasienter som allerede tar kolesterolreduserende medisiner (statiner)
3.
I tillegg ble andre risikofaktorer for hjertesykdom, som homosystein, triglyserider og koaguleringsfaktorer, svært redusert. I tillegg viser prekliniske tester at også oksidert LDL-kolesterol ble markant redusert.
Merk at Abacor
® var det midlertidige merkenavnet som ble brukt under utviklingen av Nutri5
®.
Hermansen et al. Diabetes care (2001); 24:228-223
Tonstad et al. Am J Clin Nutr (2002);76:78-84
Puska et al. Brit J Nutr (2004);91:393-401
1Puska et al. Eur J Clin Nutr (2002);56:352-357
3Clausen et al Inn. Food Sci and Energ. Tech. (2004): 377-383
Hoie et al. Eur J Nutr (2005);44(2): 65-71
2Hoie et al. Advances in Therapy (2005);22(2):175-186