Ifølge Verdens helseorganisasjon tar hjerte/karsykdommer livet av over fem millioner europeere (55 kvinner : 43 menn) hvert år, og er den vanligste dødsårsaken hos begge kjønn.

Dette koster EU-landene over 192 milliarder euro årlig, og én av hovedårsakene til dette er høyt kolesterol. Det anslås faktisk at hele 20 prosent av alle europeere har forhøyet kolesterol. Hjerte/karsykdommer er også den fremste årsaken til dødsfall hos kvinner.

Dette imidlertid et svært undervurdert problem når det kommer til kvinner. Sammenlignet med menn tilbys kvinner langt sjeldnere forebyggende tiltak, er i mye mindre grad inkludert i medisinske undersøkelser, og har dermed også klart dårligere prognoser.

Grafen viser gjennomsnittlig befolkning med hjerte/karlidelser:




Søylediagrammet under viser antall engelske kvinner og menn med forhøyet kolesterol i 2003:




Hva er kolesterol?

Kolesterol er et lipid (fettstoff) som er helt essensielt for at kroppen skal fungere normalt. Kun en liten del av kolesterolet i kroppen kommer imidlertid fra maten vi spiser. Mellom 20 og 25 prosent av den daglige kolesterolproduksjonen skjer faktisk i leveren. Andre organer med høy syntese er innvollene, binyrene og forplantningsorganene. Kolesterolet skilles ut fra leveren via gallen og går ut i fordøyelsessystemet. Vanligvis blir omtrent 50 prosent av kolesterolet tatt opp igjen av tynntarmen, og ført tilbake til blodet.

Kolesterol finnes faktisk i hver eneste cellemembran i kroppen. Det beskytter nervefibrene, og er en essensiell byggestein for hormonene (deriblant kjønnshormonene og de hormonene som produseres og frigjøres av binyrene). Kolesterolet setter også kroppen i stand til å produsere gallesalter, gjøre solskinn om til vitamin D, og er dessuten viktig for metaboliseringen av fettløselige vitaminer som A, D, E og K.

Uten kolesterol vil ikke kroppen fungere. Er det derimot for mye kolesterol i blodet øker risikoen for hjertesykdommer og åreforkalkning.

Ettersom kolesterol ikke er løselig i vann må det kobles til visse proteiner når de skal transporteres med blodet ut til celler og vev. De spesielle partiklene som frakter kolesterolet kalles lipoproteiner. Lipoproteinene kan deles inn etter sin egenvekt i high density lipoproteiner (HDL) og low density lipoproteiner (LDL).

Lav-densitet-lipoproteiner (LDL)

LDL-kolesterol kalles ofte for "det farlige kolesterolet" ettersom det er dette som frakter kolesterol fra leveren til cellene. LDL inneholder relativt mye kolesterol i forhold til protein, og har derfor en bedre evne til å slippe kolesterol ut i kroppens årer. Høye konsentrasjoner av LDL i blodet er dermed forbundet med høy risiko for åreforkalkning og hjerte/karsykdommer.

Høy-densitet-lipoproteiner (HDL)

HDL-kolesterolet kalles ofte for "det gode kolesterolet". Jo høyere konsentrasjonen av HDL, jo mindre er risikoen for å få hjerteinfarkt. HDL-proteiner trekker ut overskuddet av det kolesterolet som har festet seg til blodårenes vegger, og fører det tilbake til produksjonsorganet, leveren. Her blir det brutt ned og deretter transportert ut av kroppen. HDL inneholder forholdsvis lite kolesterol i forhold til protein. Det er bra med høye verdier av HDL-kolesterolet siden det hindrer fettavleiringer i blodårene, og har en beskyttende effekt mot hjerte/karsykdommer.

Triglyserider

Det meste av fettet vi spiser både fra dyreriket og planteriket er i triglyseridform. Triglyserider er altså en form for fett som kroppen bruker til lagring, transport og produksjon av energi. Har man et høyt nivå av triglyserider i kroppen har man også gjerne lave verdier av HDL-kolesterol, eller høye verdier av LDL-kolesterol. Det er imidlertid ikke bra å ha for høye verdier av triglyserider heller.

Høyt kolesterol

Hvis man har for høyt kolesterol (altså for høye konsentrasjoner av LDL-kolesterol og lave konsentrasjoner av HDL-kolesterol) i blodet kaller man det for hyperkolesterolemi. Kolesterol som avleires i arterieveggene – på samme vis som kalk samler seg i veggene i et vannrør – er en av de viktigste årsakene til åreforkalkning og hjerte/karsykdommer.

Hjerte/karsykdommer omfatter en hel rekke sykdommer som arter seg på ulike måter. Blant de hyppigste finner vi sykdom i kransarteriene som leder blod til selve hjertemuskelen. Hjerteinfarkt er en slik sykdom. Hjerneslag og blodpropper andre steder i kroppen er også alvorlige sykdommer. Hjerte/karsykdommene skyldes at det dannes belegg på innsiden av blodårene som gjør dem trangere. Dette heter aterosklerose. Når blodårene blir trangere blir blodgjennomstrømningen hemmet, og cellene får dårligere tilførsel av oksygen og næringsstoffer. Noen ganger løsner biter av belegget i åren og følger med blodstrømmen. Når blodet fordeles til tynnere årer i kapillærene, kan denne biten tette åren helt. Da har vi en blodpropp. Slike blodpropper kan forårsake angina, eller i verste fall hjerteinfarkt.

Hva er for høyt kolesterol?

Det er ikke noen faste og sikre grenser på hvor høyt eller lavt kolesteroltallet skal være. Det avhenger bl.a. av alder og andre risikofaktorer, samt sykdommer. For de fleste kan man imidlertid bruke følgende generelle retningslinjer:

• Totalkolesterolet skal helst være mindre enn 5,0
• LDL-kolesterolet skal helst være mindre enn 3,0
• HDL-kolesterolet skal helst være minst 1,0 for menn og minst 1,3 for kvinner
• Triglyserider skal helst være mindre enn 2,0
• Forholdet mellom totalkolesterol/HDL skal helst være mindre enn 4,

Totalkolesterolet kan dessuten deles inn etter alvorlighetsgrad:

• Totalkolesterol på 5,0 er ideelt
• Totalkolesterol på 5,1-6,4 er let forhøyet
• Totalkolesterol på 6,5-7,9 er moderat forhøyet

Behandling

Høyt kolesterol gir ofte ikke symptomer, derfor kan man ha høyt kolesterol i lang tid uten å merke det. Med en enkel blodprøve kan man imidlertid måle mengden kolesterol i blodet. Det er spesielt balansen mellom de ulike typene lipoproteiner, og ikke nødvendigvis totalkolesterolet som har betydning.

Til vanlig måles konsentrasjonen av alt kolesterol i blodet (total kolesterol). Men man kan også måle verdien av “det gode kolesterolet” (HDL) og “det dårlige kolesterolet” (LDL) hver for seg.

Både arv og miljø har betydning for kolesterolnivået. Høyt kolesterol kan altså ha arvelige årsaker, men de fleste tilfeller av høyt kolesterol har klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Høyt alkoholforbruk øker spesielt triglyseridnivået.

Det er generelt sett to måter å senke kolesterolnivået på:

Den første måten er livsstilsendringer, og den andre er at legen kan skrive ut kolesterolsenkende medikamenter som brukes i tillegg til livsstilsendringene. 

Livsstil

Den viktigste ”behandlingen” man kan gjøre selv (uansett om man skal starte på medisiner eller ikke) er en omlegging av livsstilen hvor man skal unngå de ting som gir økt risiko for hjertekarsykdom og gjøre de ting som minsker risikoen. Livsstilsendringer med røykeslutt, hjertevennlig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er hjørnesteinene i behandling av høyt kolesterol. Før man starter behandling med medisiner skal slike livsstistiltak være satt i gang. Omtrent 80 % av hjerte/karsykdommene kan da forhindres. Et sunt kosthold kan være med å redusere kolesterolet. Hvis man har høyt kolesterol, er det gunstig å spise mye fisk, kylling, linser/bønner, grove kornprodukter og grønnsaker. Gunstige fettyper er fett fra bl.a. oliven- og rapsolje og nøtter.

Det er også viktig med regelmessig mosjon. Det øker HDL-kolesterol, forebygger overvekt samt er bra for blodtrykket. Røykestopp og moderate mengder alkohol anbefales også.

Medisinsk behandling

Høyt kolesterol er en risikofaktor for å utvikle hjerte/karsykdommer. Hvorvidt man skal behandle høyt kolesterol med legemidler avhenger av den totale risikoen for hjerte/karsykdommer. Dette omfatter også andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, familiær tilbøyelighet til hjerte/karsykdommer, diabetes, kronisk nyresykdom, røyking, høye nivåer av triglyserider, overvekt (spesielt bukfedme) og andre hjertesykdommer. Dersom det ikke er påvist hjertesykdom starter man gjerne behandling av høyt kolesterol med livsstilsendringer. Unntaket er personer med påvist hjerte/karsykdom der man gjerne starter med legemidler samtidig med omlegging av livsstil.