"Østrogen" er betegnelsen på en gruppe kjemisk like hormoner: østradiol (det viktigste) østron og østriol.
 
Hormoner er viktige kjemiske stoffer som ofte kalles ”kjemiske budbringere” siden de frakter informasjon og instruksjoner mellom ulike cellegrupper.
 
Østradiol produseres hovedsaklig i eggstokkene og er det kraftigste. Etter overgangsalderen synker imidlertid østradiolnivået, og østron, som produseres i binyrene og fettcellene, blir fra da av hovedformen for østrogen i kroppen.
 
Helsegevinster
Østrogen har følgende effekt på kroppen:

• Gjør brystene og livmoren klar for reproduksjon.
• Kontrollerer kolesterolproduksjonen og begrenser oppbygningen av plakk i kransarteriene.
• Bevarer en sterk benbygning ved å hjelpe til å opprettholde riktig balanse mellom knokkeloppbygningen og -nedbrytningen.

Slik virker østrogen
Østrogen sirkulerer i blodet og bindes til østrogenreseptorene. Slike reseptorer finnes i ulike vev, også vev som normalt ikke forbindes med reproduksjon; f.eks. skjelett, lever, hjerte og hjerne. De oppholder seg normalt i cellenes kjerne sammen med DNA-molekylene. Uten østrogen i kroppen er reseptorene inaktive, og kan ikke påvirke DNA-molekylene på noen som helst måte. Men når østrogen entrer cellekjernen binder østrogenet seg til reseptoren, og gjør dermed at reseptorens form endrer seg. Dette vil igjen påvirke cellens oppførsel.
 
I noe av målvevet blir resultatet av dette cellevekst. I brystvev for eksempel fører østrogen til at cellene rundt melkekjertlene deles. På denne måten forberedes brystet til å produsere melk dersom kvinnen skulle bli gravid.